Om sommeren er det i hovedsak Spermhval som oppholder seg i området utenfor Andenes. Men det er også mulighet for å komme over andre hvaltyper, typisk er Spekkhugger og Grindhval. Om vinteren er det derimot større sannsynlighet for å finne Knølhval, Finnhval og Spekkhugger i tillegg til Spermhvalen.

Vi har her valgt å gi en nærmere presentasjon av de vanligste artene i våre farvann. Søylediagrammene viser de ulike hvalenes fysiske fakta sett i forhold til Finnhvalen som er verdens nest største dyr og som er den største hvaltypen som vi har sett på våre hvalsafariturer.

SPERMHVAL

Spermhvalen (Physeter macrocephalus), også kalt Kaskelott, er den største av tannhvalene og den hvaltypen som vi ser oftest på våre turer.

Utbredelse

Den finnes i alle verdens hav. Hannene finner man fra iskanten i polare strøk til tropiske farvann, mens hunner og unger helst er å finne i subtropiske og tropiske farvann, der temperaturen i vannet er minst 15 grader Celsius eller mer. I norske farvann er det derfor kun hanner som finnes, og den er mest tallrik i Norskehavet utenfor Eggakanten (skråningen fra kontinentalsokkelen ned mot de dype delene av Norskehavet)

Størrelse og levealder

Hannene blir normalt 15-20 meter lange og veier normalt 45-57 tonn som fullvoksne. Hunnene blir vanligvis 11-13 meter lange og kan veie inntil 20 tonn som fullvoksne. Levealderen for Spermhvalen er opp mot 80 år.

Kjennetegn

Hodet utgjør mer enn en tredjedel av kroppen og har en firkantet profil, og hjernen er den største blant alle pattedyr. Underkjeven er meget smal og har 18-30 kjegleformede tenner i hver kjevehalvdel. Hver tann veier omkring 1 kg. Blåsehullet sitter langt fremme på venstre side av hodet, noe som gjør denne hvalen unik og lett gjenkjennelig. Sveivene foran er korte og kantete, mens halefinnen er stor og kraftig og omkring 4-5 m bred.

Et annet særtrekk med spermhval er den skrukkete huden. Kroppen er kompakt og fargen varierer normalt fra brun eller mørk grå med lysere bukside.

Hovedføde

Hovedfødet til Spermhvalen er blekksprut og større fisk.

Annet

Spermhvalen er kjent for å kunne dykke til enorme havdyp, trolig ned mot omkring 3 000 meter under havoverflaten. Dette er i såfall dypere enn noe annet pattedyr, men dykk til slike dybder har aldri vært bekreftet. Det dypeste dykket en spermhval har gjort og som er bekreftet, er 1 219 meter. Typiske dypdykk er imidlertid gjerne omkring 400-800 meter dype.

HANNER:

Vekt ♂

Levetid ♂

Lengde ♂

HUNNER:

Vekt ♀

Levetid ♀

Lengde ♀

SPEKKHOGGER

Spekkhogger eller Spekkhugger, også kalt Staurhval, (Orcinus orca) er den største arten i familien delfiner og tilhører tannhvalene.

Utbredelse

Spekkhoggeren er det mest utbredde av alle marine pattedyr. Mest vanlig er dette dyret i tempererte kystnære farvann, spesielt i nordområdene, men man finner den egentlig i alle typer farvann. På generelt grunnlag kan man imidlertid hevde at spekkhoggere er langt mer vanlige i kjølige farvann enn i de tropiske, selv om slike dyr også opptrer under slike forhold.

Størrelse og levealder

En voksen hann kan bli opptil 9,5-10 meter lang og veie opp mot 8 tonn på det meste. Hunn-spekkhoggeren er noe mindre og blir opptil 8,5 meter lang og veier gjerne ca. 5 tonn. Dette gjør spekkhoggeren til den største av alle delfiner. Når det gjelder alder kan hannene bli 50-60 år gamle, men det normale er omkring 30 år. Hunnene kan bli opp mot 80-90 år gamle med en normal på rundt 50 år.

Kjennetegn

Spekkhoggeren er sort og har karakteristiske hvite tegninger som kan ha innslag av gulhvitt eller rødgult, spesielt i hoderegionen. Den har en større hvit flekk bak hvert av øye. Halsen og buksiden er for det meste hvit eller gulhvit. Fargemønstret og ryggfinnen er unike for hvert individ. Spekkhoggeren har også den høyeste finnen av alle hvaler, med en høyde på opptil 2 meter (hanner).

Hovedføde

Spekkhoggeren spiser organismer som fisk, sel, skater, delfiner og hai. Spekkhoggeren bestemmer seg for hva som er byttet før jakten starter. Dermed er hele jakten planlagt for flokken.

Annet

Spekkhoggere er sosiale flokkdyr som ferdes i stim og lever i polygame forhold. Flokken består av en fullvoksen hann og flere voksne hunner, samt et utvalg ungdyr og unger av begge kjønn. Flokken består vanligvis av 4-40 dyr og holder gjerne sammen gjennom flere generasjoner.

HANNER:

Vekt ♂

Levetid ♂

Lengde ♂

HUNNER:

Vekt ♀

Levetid ♀

Lengde ♀

GRINDHVAL

Grindhval eller langsveivet Grindhval (Globicephala melas) tilhører delfinfamilien og er således en tannhval.

Utbredelse

Grindhvaler ser ut til å trives best på relativt dypt vann. Arten har en sirkumantarktisk utbredelse på den sørlige halvkule, men arten finnes også i tempererte og polare strøk av Nordatlanteren, samt i den vestlige halvparten av Middelhavet og i Svartehavet. Tidligere var arten også å finne vest i det nordlige Stillehavet.

I nordområdene er arten spesielt tallrik rundt Grønland og Island, og er ikke uvanlig å se her i Norge.

Størrelse og levealder

Hannene er betydelig større enn hunnene og blir omkring 4–7,6 m lang og veier opp mot 3,8 tonn. Hunnene ligger som regel på en lengde på 3-5,6 m og med en vekt opp mot 1,8 tonn. Arten kan bli 40-50 år gammel.

Kjennetegn

Grindhvalen er en stor melonhodet delfinart som er svart eller mørkegrå i fargen med et lysere område bak en sigdformet ryggfinne plassert relativt langt mot hodet. Den har lange sveiver som utgjør omkring 20 prosent av kroppslengden. Det finnes også en kortsveivet Grindhval (Globicephala macrorhynchus) som er utbredt i tropiske og tempererte farvann.

Hovedføde

Grindhvalens hovedføde er blekksprut og makrell.

Annet

Arten er svært sosial og og danner sosiale strukturer som kan minne om spekkhoggerens. Typiske flokker teller 10–50 dyr, av og til opp mot 100 dyr. Båndene mellom dyra er så sterke, at om ett av dem strander, vil flere følge etter. Arten er derfor utsatt for såkalt «massestranding».

De svært aktive grindhvalene kan dykke i opp mot ti minutter og til dybder ned mot 600 m. Som andre tannhvaler bruker dyra ekkolokalisering til å orientere seg med, herunder til å fange byttedyr med.

HANNER:

Vekt ♂

Levetid ♂

Lengde ♂

HUNNER:

Vekt ♀

Levetid ♀

Lengde ♀

FINNHVAL

Finnhval (Balaenoptera physalus) er en bardehval i finnhvalfamilien (Balaenopteridae). Finnhvalen er den nest største av alle hvalene målt i lengde, bare slått av Blåhvalen.

Utbredelse

Finnhvalene finnes i alle verdenshav, og lokale populasjoner finnes til og med i Middelhavet. I våre farvann er den spesielt knyttet til eggakanten fra Nord-Norge og opp til Spitsbergen.

Størrelse og levealder

På den sydlige halvkule blir finnhvalene om lag 26 meter (hunner) og 25 meter (hanner). De blir noe kortere på den nordlige halvkule, og veier fra 60–80 tonn i sør og 40–50 tonn i nord. Levealderen er muligens opp mot 100 år men der er individer som er målt til å være rundt 130 år gammel!

Kjennetegn

Finnhvalene er mørkegrå på ryggen og noe lysere grå på buken. Hodet har et asymmetrisk fargemønster. Overkjeven er mørk på begge sider, mens underkjeven er mørk på venstre side og lys på høyre side. Også bardene på høyre og venstre side følger dette fargemønsteret.

Hovedføde

Dietten er allsidig og varierer fra hoppekreps (raudåte) og krill til fisk som sild, makrell og torskefisk.

Annet

Finnhvalene er raske dyr og kan holde hastigheter på 15 km/t når de er på trekk. Korte spurter på bortimot 30 km/t er observert. Dykketiden er 3–10 minutter.

HANNER:

Vekt ♂

Levetid ♂

Lengde ♂

HUNNER:

Vekt ♀

Levetid ♀

Lengde ♀

KNØLHVAL

Knølhvalen (Megaptera novaeangliae) tilhører finnhvalfamilien under bardehvalene.

Utbredelse

Knølhvalen finnes i alle verdenshav. I våre farvann opptrer den i Norskehavet og i Barentshavet. Knølhvalene vandrer fra kalde farvann nær iskantene hvor de beiter om sommeren, til subtropiske farvann hvor de føder unger og parer seg om vinteren.

Størrelse og levealder

Hannene blir rundt 15–17 meter lange på det meste mens hunnene er litt større med størrelser opp mot 16-19 meter. Imidlertid er en normal lengde 12-14 meter. Maksimumsvekt er 40 tonn men normalvekten ligger på mellom 25-30 tonn. Når de gjelder alder regner man med at maksimumsalderen ligger opp mot 80 år.

Kjennetegn

Med sine ekstremt lange brystfinner (en tredjedel av kroppslengden), pukkel på ryggen og vortelignende utvekster på over- og underkjeven, skiller knølhvalene seg fra de andre hvalene i finnhvalfamilien. Knølhvalene er mørke på ryggen og lyse, nesten hvite på buksiden, fra underkjeven og bakover. De lange brystfinnene og undersiden av halen har individuell grad av hvitt. Knølhvalene løfter svært ofte halen før nytt dykk, og fargemønsteret på halefinnens underside blir brukt til individuell gjenkjennelse.

Hovedføde

Knølhvalene har en diett som spenner fra krill til små stimfisk som lodde og sild.

Annet

Knølhvalene synes å være lekne, de hopper ut av vannet og slår i vannflaten med de lange brystfinnene eller halefinnen. Den biologiske betydningen av denne tilsynelatende lekne atferden er ikke kjent. Knølhvalen er også kjent for sin komplekse hvalsang. Sangen har vært tolket som en metode for å tiltrekke hunner, men nyere studier tyder på at den primært har funksjon som kommunikasjon mellom hannene, kanskje for å sette et hierarki dem imellom.

HANNER:

Vekt ♂

Levetid ♂

Lengde ♂

HUNNER:

Vekt ♀

Levetid ♀

Lengde ♀

VÅGEHVAL

Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) er en art i finnhvalslekten og dermed også en bardehval. Vågehvalen er den nest minste av bardehvalene og bare dvergretthvalen (Caperea marginata) er mindre.

Utbredelse

Vågehvalen har en kosmopolitisk utbredelse. Den foretar regelmessige næringsvandringer i sommerhalvåret så langt nord og sør som til isområdene. I vinterhalvåret hjemsøker den varmere havområder, hvor forplantningen finner sted. Vågehvalen på den nordlige og sørlige halvkule blander seg ikke. Den opptrer som oftest alene, men små grupper er også vanlig. Den sees ofte inne i fjorder og våger (derav navnet).

Størrelse og levealder

Maksimal lengde for hannene er rundt 10 meter mens normalen ligger på 7 meter. For hunnene er maksimal lengde 11 meter mens 7,5 meter er normalt. Maks vekt ligger på 10 tonn men vanligvis ligger de på en vekt mellom 6-9 tonn. Når det gjelder alder regner man med at de kan leve i opptil 60 år. Normal levealder er 30-50 år.

Kjennetegn

Vågehvaler skiller seg fra andre hvaler med å ha et hvitt bånd på hver av sveivene. Kroppen er vanligvis sort eller mørkegrå på oversiden og hvit på undersiden. Mesteparten av hvalens rygg, inkludert ryggfinnen og blåsehullene (bardehvaler har to pustehull) dukker opp samtidig når hvalen går opp for å puste. Hvalen puster så 3-5 ganger i korte intervaller før den dypdykker i 2-20 minutter. Før et dypdykk bøyer hvalen ryggen betraktelig.

Hovedføde

Dietten er svært allsidig for bardehval å være, og varierer fra hoppekreps (raudåte) og krill til fisk som lodde, sild, makrell og til dels store torskefisk.

Annet

Maksimal svømmehastighet for vågehvaler er blitt anslått til å være 20-30 km/t.

HANNER:

Vekt ♂

Levetid ♂

Lengde ♂

HUNNER:

Vekt ♀

Levetid ♀

Lengde ♀